Statsbudsjettet 2026 – KBL er kritisk til svak satsing på det boligsosiale arbeidet

Regjeringens forslag til statsbudsjett svekker det boligsosiale arbeidet, mener KBL.
Husbankens utlånsramme reduseres, lån til utleieboliger prioriteres innenfor samme ramme, og bostøtten står i praksis på stedet hvil.

Statsbudsjettet 2026 – KBL er kritisk til svak satsing på det boligsosiale arbeidet

Regjeringen har lagt frem forslag til statsbudsjett for 2026. Selv om budsjettet inneholder enkelte lyspunkter, som startlånsatsing og tilskudd til aldersvennlige boliger, er KBL bekymret for at det boligsosiale feltet samlet sett svekkes. Særlig reagerer KBL på at tilskudd til utleieboliger ikke kommer tilbake på budsjettet og på at lån til utleieboliger nå er kommet inn som en prioritering i Husbankens utlånsramme – et grep som reduserer handlingsrommet for kommunenes øvrige boligsosiale virkemidler.

Husbankens rammer reduseres – og prioriteringene strammes inn

Husbanken får en totalramme på 41,2 milliarder kroner til lån, tilskudd og bostøtte i 2026. Av dette er utlånsrammen satt til 32 milliarder kroner, 2 milliarder lavere enn i 2025. Innenfor denne rammen skal inntil 19 milliarder brukes til startlån, mens inntil 1 milliard foreslås satt av til lån til utleieboliger og distriktsboliger. Tilskudd til utleieboliger blir heller ikke gjeninnført.

«Når lån til utleieboliger nå prioriteres innenfor den ordinære utlånsrammen, betyr det i praksis at midler tas fra de vanskeligstilte for å dekke private utleieprosjekter. Dette svekker det sosiale oppdraget Husbanken er satt til å ivareta, det svekker også målsetningen fra regjeringens egen boligmelding om en bærekraftig kommunal boligsektor.» sier KBL-leder, Gjermund Veka.

Bostøtten står på stedet hvil

Bevilgningen til bostøtte foreslås på 4,3 milliarder kroner, med vanlig indeksjustering. Regjeringen anslår at om lag 97 000 husstander vil motta bostøtte i 2026 – omtrent samme nivå som i år. KBL peker på at det ikke er lagt inn midler som svarer til de faktiske boutgiftsøkningene mange opplever:

«For mange lavinntektsfamilier og eldre med høy husleie er bostøtten et helt nødvendig sikkerhetsnett. Når støtten ikke økes reelt, vil flere falle utenfor og det vil medføre enda større press på sosialhjelpen og dermed kommunenes budjsett. » sier KBL-lederen.

Nytt tilskudd til aldersvennlige boliger – positivt, men begrenset

Regjeringen lanserer et nytt tilskudd til aldersvennlig tilpasning av bolig, med en foreslått ramme på 89 millioner kroner. Ordningen skal dekke inntil 25 % av kostnadene, maks 75 000 kroner per bolig. KBL mener tiltaket er positivt, men påpeker at det krever både lokal kapasitet og kommunal medfinansiering for å få reell effekt.

Tilskudd og investeringstilskudd videreføres – uten styrking

Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjem videreføres med 3,4 milliarder kroner, omtrent på samme nivå som i fjor. Tilskudd til boligsosiale prosjekter økes svakt, fra 38,9 til 39,9 millioner kroner, mens øremerkingen for distriktskommuner foreslås avviklet.

KBL frykter at dette kan gi mindre treffsikker fordeling og svekke muligheten for helhetlig boligsosial satsing i pressområder.

Ett skritt mot mer helhetlig forvaltning av leiemarkedet

Regjeringen foreslår å slå sammen Husleigetvistutvalet og Husbanken fra 1. januar 2026, med en økning på 2,1 millioner kroner. Dette kan bidra til bedre digitalisering og raskere saksbehandling, og KBL er positive til at leiemarkedet løftes som en del av den boligsosiale helheten.

KBLs vurdering

KBL mener at forslaget til statsbudsjett for 2026 ikke gir kommunene tilstrekkelige virkemidler til å møte de økende boligsosiale utfordringene. Når lån til utleieboliger tas inn som en prioritering innenfor Husbankens utlånsramme, reduseres reelt sett kommunenes tilgang på midler til startlån og sosial boligbygging.

KBL er også bekymret for manglende styrking av bostøtten. Både i 2024 og 2025 har det vært en nedgang i antall mottakere og denne nedgangen vil med dette forslaget ortsette i 2026. Dette skjer samtidig som husleieveksten er historisk høy i hele landet. KBL frykter at flere enn nødvendig vil måtte søke sosialhjelp for å klare boutgiftene.

«Kommunene står i frontlinjen for å løse boligsosiale utfordringer. Da må vi ha økonomiske rammer som gir reell mulighet til å hjelpe. Vi trenger et budsjett som styrker – ikke svekker – Husbankens sosiale rolle,» sier KBL-lederen.

KBL vil ta opp saken med Husbanken og Kommunal- og distriktsdepartementet, og arbeide for at Stortinget justerer budsjettet slik at det boligsosiale arbeidet styrkes.