Derfor setter KBL bostøtte på agendaen i frokostwebinaret 12. mai 2026.

Et virkemiddel i endring

Bostøtteutvalget er i gang med å gjennomgå ordningen, og det gir en mulighet til å løfte fram erfaringer og perspektiver fra kommunene. Hvordan fungerer bostøtten i praksis? Hvem treffer den – og hvem faller utenfor?

I dette webinaret vil vi gi en kort innføring i dagens ordning, før vi presenterer mandat til bostøtteutvalget og status i arbeidet så langt.

Kommunens stemmer er viktige

En viktig del av webinaret vil være dialog og innspill. Vi ønsker særlig å belyse:

• Hva fungerer godt med støtten i dag? Hva fungerer mindre godt – og hvilke konsekvenser får det?
• Hvordan opplever kommunene situasjonen i leiemarkedet for husholdninger med lav til middels inntekt?
• Hvordan fungerer samspillet mellom bostøtte og andre virkemidler, som sosialhjelp, kommunal bolig og uføretrygd?

Utvalget har også et særskilt behov for å få rammebetingelser for barnefamilier og enslige, og hennes har kommunene viktig kunnskap.

Fra erfaring til påvirkning

KBL ønsker å bidra til at kommunenes erfaringer blir hørt i arbeidet med å videreutvikle bostøtten. Gjennom webinarer som dette legger vi til rette for kunnskapsdeling, refleksjon og innspill – på tverr av kommuner.

Målet er ikke bare å forstå, men bidrar også til bedre løsninger.

Praktisk informasjon

• Dato: 12. mai 2026
• Tid: 08:45–09:30

Påmelding: post@kbl.kommune.no

Lenke til webinaret sendes til påmeldte i forkant.

KBL inviterer til frokostwebinar tirsdag 10. mars 2026 kl. 08:45–09:30. Tema for webinaret er den boligsosiale loven – lov om kommunens ansvar på det boligsosiale feltet.

I webinaret får vi et overordnet perspektiv på loven fra Statsforvalteren, samt kommunale betraktninger fra Sarpsborg og Elverum om hvordan kommunene kan møte kravene i loven i praksis.

Vi vil også gi en kort orientering om Boligpulsen 2026, hvor dag 2, del 1 i stor grad vil være en konferansedel av KBL – for KBL.

I tillegg vil valgkomiteen orientere om arbeidet frem mot KBLs landsmøte, der det blant annet skal velges og nytt væremedlem til styret.

Program
08:45–08:50
Velkommen og introduksjon til dagens frokostwebinar
– Bjørn Olav Ellingsen

08:50–08:55
Boligpulsen 2026 – dag 2, del 1: av KBL for KBL
– Gjermund Veka

08:55–09:05
Boligsosial lov fra statsforvalters perspektiv
– Bente Lindstad

09:05–09:15
Den boligsosiale loven i praksis – betraktninger fra Sarpsborg kommune
– Hilde Kristin Nagel-Alne

09:15–09:20
Den boligsosiale loven i praksis – betraktninger fra Elverum kommune
– Terje Lindtveit

09:20–09:25
Landsmøtet i KBL, valgkomiteens arbeid og valg av nytt varamedlem til styret
– Anders Borgersen

09:25–09:30
Avslutning og informasjon om kommende webinaer
– Bjørn Olav Ellingsen

Påmelding
Påmelding skjer ved å sende e-post til
post@kbl.kommune.no

Lenke til webinarethttps://teams.microsoft.com/l/meetup-join/19%3ameeting_Y2ZiODllMDYtYmVhMy00MWUxLTkwYWQtYmZhNzg4Y2UwYjFk%40thread.v2/0?context=%7b%22Tid%22%3a%221932ff7a-64ef-426f-a8cb-0698850f2b16%22%2c%22Oid%22%3a%2238bf9437-b633-406c-810b-d5944ffa59ec%22%7d

Landsmøtet gjennomføres i forbindelse med Husbankens boligkonferanse Boligpulsen 2026.

Frist for innsending av saker er 11. mars 2026. Fullstendig saksliste og dokumenter publiseres på https://kbl.kommune.no/ senest 1. april.

Husbanken deltar i webinaret og vil orientere om Boligpulsen 2026, Boligprisen 2026 og Kobo, med særlig fokus på hvordan tilganger og tilgangsnivåer i Kobo åpner for at flere kommunale tjenester kan behandle saker i systemet.

Program
08:45–08:50 Velkommen og agenda – Gjermund Veka, styreleder KBL
08:50–08:55 KBL har gjenoppstått, digitalt – Robin Brynildsen, KBL
08:55–09:05 Boligpulsen 2026 og Boligprisen 2026 – Husbanken
09:05–09:25 Kobo: tilganger og tilgangsnivåer – Jo Le og Frank Letelier-Eriksen
09:25–09:30 Avslutning og info om neste webinar – Gjermund Veka

Påmelding: Send e-post til post@kbl.kommune.no.
Lenke til webinaret sendes til påmeldte i forkant.

Målet med tiltaket er å etablere en digital plattform som støtter opp under KBLs formål om å være en tilrettelegger for nasjonal kompetanseutvikling og informasjonsutveksling innen boligsosialt arbeid og kommunal boligforvaltning.

KBL har søkt Husbanken om tilskudd til å utvikle en varig digital løsning som kan benyttes til å samle og gjøre tilgjengelig faglig innhold og presentasjoner, legge til rette for regelmessige webinarer og fagmøter, samt gjennomføre digitale og hybride boligkonferanser.

KBL har nå fått utbetalt 107 000 kr fra Husbanken. Disse pengene vil komme godt med i arbeidet med å få oppgradert hjemmesiden vår slik at denne vil bli et sted for kommunene å hente og dele faglig innhold på det boligsosiale arbeidet, samt med gjennomføre våre første webinar.

Som en del av denne satsingen vil KBL framover tilby korte og målrettede webinarer om aktuelle temaer på boligområdet.

Formålet er å gjøre det enklere for medlemskommunene å holde seg oppdatert, uansett hvor i landet man jobber.

Webinarene skal bidra til å bygge faglig fellesskap og gjøre det enklere å hente inspirasjon fra andre kommuner.

– Vi ønsker å gjøre KBL mer tilgjengelig og relevant i hverdagen til de som jobber med bolig i kommunen, sier leder Gjermund Veka.

– Webinarene blir et sted der vi kan dele erfaringer, løfte gode løsninger og lære av hverandre.

Mer informasjon om tema og gjennomføring publiseres snart her på kbl.kommune.no og i våre sosiale kanaler.

Statsbudsjettet 2026 – KBL er kritisk til svak innsats på det boligsosiale arbeidet

Regjeringen har lagt frem forslag til statsbudsjett for 2026. Selv om budsjettet inneholder enkelte lyspunkter, som startlånsatsing og tilskudd til aldersvennlige boliger, er KBL bekymret for at det boligsosiale feltet samlet sett svekkes. Særlig reagerer KBL på at tilskudd til utleieboliger ikke kommer tilbake på budsjettet og på at lån til utleieboliger nå er kommet inn som en prioritering i Husbankens utlånsramme – et grep som reduserte handlingsrommet for kommunenes øvrige boligsosiale virkemidler.

Husbankens reduseres – og prioriteringene strømmer inn

Husbanken får en totalramme på 41,2 milliarder kroner til lån, tilskudd og bostøtte i 2026. Av dette er utlånsramme satt til 32 milliarder kroner, 2 milliarder lavere enn i 2025. Innenfor denne rammen skal inntil 19 milliarder brukes til startlån, mens inntil 1 milliard foreslås satt av til lån til utleieboliger og distriktsboliger. Tilskudd til utleieboliger blir heller ikke gjeninnført.

«Når lån til utleieboliger nå prioriteres innenfor den ordinære utlånsrammen, betyr det i praksis at midler tas fra de vanskeligstilte for å dekke private utleieprosjekter. Dette svekker det sosiale oppdraget Husbanken er satt til å ivareta, det svekker også målsetningen fra regjeringens egen boligmelding om en bærekraftig kommunal boligsektor.» sier KBL-leder, Gjermund Veka.

Bostøtten står på stedet hvil

Bevilgningen til bostøtte foreslås på 4,3 milliarder kroner, med vanlig indeksjustering. Regjeringen anslår at om lag 97 000 husstander vil motta bostøtte i 2026 – omtrent samme nivå som i år. KBL peker på at det ikke er lagt inn midler som svarer til de faktiske boutgiftsøkningene mange opplever:

«For mange lavinntektsfamilier og eldre med høy husleie er bostøtten og helt nødvendig sikkerhetsnett. Når støtten ikke øker reelt, vil flere falle utenfor og det vil medføre større presse på sosialhjelpen og dermed kommunenes budjsett. » sier KBL-lederen.

Nytt tilskudd til aldersvennlige boliger – positivt, men begrenset

Regjeringen lanserer et nytt tilskudd til aldersvennlig tilpasning av boligen, med en foreslått ramme på 89 millioner kroner. Ordningen skal dekke inntil 25 % av kostnadene, maks 75 000 kroner per bolig. KBL mener tiltaket er positivt, men påpeker at det krever både lokal kapasitet og kommunal medfinansiering for å få reell effekt.

Tilskudd og investeringstilskudd videreføres – uten styrking

Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjem videreføres med 3,4 milliarder kroner, omtrent på samme nivå som i fjor. Tilskudd til boligsosiale prosjekter øker svakt, fra 38,9 til 39,9 millioner kroner, mens øremerkingen for distriktskommuner foreslår avviklet.

KBL frykter at dette kan gi mindre treffsikker fordeling og muligheter for helhetlig boligsosial satsing i presseområder.

Ett skritt mot mer helhetlig forvaltning av leiemarkedet

Regjeringen foreslår å slå sammen Husleigetvistutvalet og Husbanken fra 1. januar 2026, med en økning på 2,1 millioner kroner. Dette kan bidra til bedre digitalisering og raskere saksbehandling, og KBL er positive til at leiemarkedet løftes som en del av boligsosiale helheten.

KBL-vurdering

KBL mener at forslaget til statsbudsjett for 2026 ikke gir kommunene tilstrekkelige virkemidler til å møte de økende boligsosiale utfordringene. Når lån til utleieboliger tas inn som en prioritering innenfor Husbankens utlånsramme, reduseres reelt sett kommunenes tilgang på midler til startlån og sosial boligbygging.

KBL er også bekymret for manglende styrking av bostøtten. Både i 2024 og 2025 har det vært en nedgang i antall mottakere og denne nedgangen vil med dette forslaget ortsette i 2026. Dette skjer samtidig som husleieveksten er historisk høy i hele landet. KBL frykter at flere enn nødvendig vil måtte søke sosialhjelp for å klare boutgiftene.

«Kommunene står i frontlinjen for å løse boligsosiale utfordringer. Da må vi ha økonomiske rammer som gir reell mulighet til å hjelpe. Vi trenger et budsjett som styrker – ikke svekker – Husbankens sosiale rolle,» sier KBL-lederen.

KBL vil ta opp saken med Husbanken og Kommunal- og distriktsdepartementet, og arbeid for at Stortinget justerer budsjettet slik at det boligsosiale arbeidet styrkes.

Statsbudsjettet 2026 – KBL er kritisk til svak satsing på det boligsosiale arbeidet

Regjeringen har lagt frem forslag til statsbudsjett for 2026. Selv om budsjettet inneholder enkelte lyspunkter, som startlånsatsing og tilskudd til aldersvennlige boliger, er KBL bekymret for at det boligsosiale feltet samlet sett svekkes. Særlig reagerer KBL på at tilskudd til utleieboliger ikke kommer tilbake på budsjettet og på at lån til utleieboliger nå er kommet inn som en prioritering i Husbankens utlånsramme – et grep som reduserer handlingsrommet for kommunenes øvrige boligsosiale virkemidler.

Husbankens rammer reduseres – og prioriteringene strammes inn

Husbanken får en totalramme på 41,2 milliarder kroner til lån, tilskudd og bostøtte i 2026. Av dette er utlånsrammen satt til 32 milliarder kroner, 2 milliarder lavere enn i 2025. Innenfor denne rammen skal inntil 19 milliarder brukes til startlån, mens inntil 1 milliard foreslås satt av til lån til utleieboliger og distriktsboliger. Tilskudd til utleieboliger blir heller ikke gjeninnført.

«Når lån til utleieboliger nå prioriteres innenfor den ordinære utlånsrammen, betyr det i praksis at midler tas fra de vanskeligstilte for å dekke private utleieprosjekter. Dette svekker det sosiale oppdraget Husbanken er satt til å ivareta, det svekker også målsetningen fra regjeringens egen boligmelding om en bærekraftig kommunal boligsektor.» sier KBL-leder, Gjermund Veka.

Bostøtten står på stedet hvil

Bevilgningen til bostøtte foreslås på 4,3 milliarder kroner, med vanlig indeksjustering. Regjeringen anslår at om lag 97 000 husstander vil motta bostøtte i 2026 – omtrent samme nivå som i år. KBL peker på at det ikke er lagt inn midler som svarer til de faktiske boutgiftsøkningene mange opplever:

«For mange lavinntektsfamilier og eldre med høy husleie er bostøtten et helt nødvendig sikkerhetsnett. Når støtten ikke økes reelt, vil flere falle utenfor og det vil medføre enda større press på sosialhjelpen og dermed kommunenes budjsett. » sier KBL-lederen.

Nytt tilskudd til aldersvennlige boliger – positivt, men begrenset

Regjeringen lanserer et nytt tilskudd til aldersvennlig tilpasning av bolig, med en foreslått ramme på 89 millioner kroner. Ordningen skal dekke inntil 25 % av kostnadene, maks 75 000 kroner per bolig. KBL mener tiltaket er positivt, men påpeker at det krever både lokal kapasitet og kommunal medfinansiering for å få reell effekt.

Tilskudd og investeringstilskudd videreføres – uten styrking

Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjem videreføres med 3,4 milliarder kroner, omtrent på samme nivå som i fjor. Tilskudd til boligsosiale prosjekter økes svakt, fra 38,9 til 39,9 millioner kroner, mens øremerkingen for distriktskommuner foreslås avviklet.

KBL frykter at dette kan gi mindre treffsikker fordeling og svekke muligheten for helhetlig boligsosial satsing i pressområder.

Ett skritt mot mer helhetlig forvaltning av leiemarkedet

Regjeringen foreslår å slå sammen Husleigetvistutvalet og Husbanken fra 1. januar 2026, med en økning på 2,1 millioner kroner. Dette kan bidra til bedre digitalisering og raskere saksbehandling, og KBL er positive til at leiemarkedet løftes som en del av den boligsosiale helheten.

KBLs vurdering

KBL mener at forslaget til statsbudsjett for 2026 ikke gir kommunene tilstrekkelige virkemidler til å møte de økende boligsosiale utfordringene. Når lån til utleieboliger tas inn som en prioritering innenfor Husbankens utlånsramme, reduseres reelt sett kommunenes tilgang på midler til startlån og sosial boligbygging.

KBL er også bekymret for manglende styrking av bostøtten. Både i 2024 og 2025 har det vært en nedgang i antall mottakere og denne nedgangen vil med dette forslaget ortsette i 2026. Dette skjer samtidig som husleieveksten er historisk høy i hele landet. KBL frykter at flere enn nødvendig vil måtte søke sosialhjelp for å klare boutgiftene.

«Kommunene står i frontlinjen for å løse boligsosiale utfordringer. Da må vi ha økonomiske rammer som gir reell mulighet til å hjelpe. Vi trenger et budsjett som styrker – ikke svekker – Husbankens sosiale rolle,» sier KBL-lederen.

KBL vil ta opp saken med Husbanken og Kommunal- og distriktsdepartementet, og arbeide for at Stortinget justerer budsjettet slik at det boligsosiale arbeidet styrkes.

Morten Skauge (49) har vært styreleder for Fotballstiftelsen siden mai 2018. Han arbeider til daglig som fagsjef i Hovedorganisasjonen Virke og har bakgrunn bl.a. fra finansnæringen og politisk arbeid på Stortinget. Fotballstiftelsen er paraplyorganisasjon for de 31 gatelagene som drives i regi av norske toppklubber. Gatelagene er et lavterskel tilbud til personer med rusrelaterte utfordringer og i 2023 deltok til sammen nær 1.500 spillere på et gatelag. Av disse kom 143 inn i lønnet arbeid, 35 begynte på skole/utdanning, mens 108 tok steget ut i arbeidstrening.  

Enheten gir lavterskel og vedtaksbaserte tjenester. Det benyttes FIT (tilbakemeldingsverktøy – feedback informed treatment) og recovery (tar utgangspunkt i brukerens ønsker her og nå) som fokuserer på å gi rett hjelp til rett tid.

Enhet for livsmestring ble opprettet januar 2023. Monica forteller om erfaringene så lang, samarbeidet med Housing first, fremtidige mål for enheten og nyopprettet bo-team.

Martinsen har erfaring fra akuttpsykiatrien, kommunal rop-tjeneste, NAV og Boligkontor. Hun har et stort engasjement for de vanskeligstilte på boligmarkedet og er opptatt av å skape helhetlige løsninger, som skaper gode synergieffekter, både på individ- og systemnivå. Linda blir å fortelle om prosjektperioden til Housing First Harstad og fremtidens bo-oppfølgingstjeneste i Harstad kommune: Bo-teamet.

Vi produserer boligmoduler i stål fra 25 kvm. og oppover. Boligmodulene settes sammen på ulike måter i bredde og høyde, samt med uendelige fasade muligheter. 

Boligene er TEK 17 godkjent, som er blant de tøffeste kravene i verden. Vårt klimaskall er patentert, og sikrer sluttbrukerne en lav strømregning. Denne gir en meget fordelaktig atmosfære innendørs, og reduserer støy betydelig. 

Byggetiden er kort, noe som reduserer Co2 utslippet og byggestøyen på byggeplassen.

Ta kontakt med oss for skreddersydde løsninger for din kommune. 

Sommerlystveien Barne og avlastnings bolig har vært et prosjekt som har hatt høy fokus på brukermedvirkning og kvalitet, dette har resultert i nyskaping og innovasjon både på den bygningsmessige utformingen men og på hvordan kommunen  tenker på avlasting som tilbud for tjenestemottakerne og deres familier.
Bygget ble åpnet i 2023 og  Tromsø kommune mottok Likeverds prisen 2023 fra NFU Tromsø  for samarbeidet mellom kommunen og brukerorganisasjonene gjennom prosjektet.  

Om innlegget:
Jeg vil fortelle om et pågående tverrfaglig utviklingsarbeid i kommunene for alle boligspørsmål "ei dør inn".  Tiltaket er under uttesting og vi har benyttet tjenestedesing i utviklingen mot behovsmelding. Bakgrunnen er ny boligsosial lov, ny boligorganisering og avvik i internkontrollen ved gjennomgang av boligarbeidet i kommunen. 

Innlegget vil handle om situasjonen for boligmarkedet og boligforsyning. Særlig at eierlinja utfordres og at det blir mer krevende å komme inn i boligmarkedet uten hjelp.

Sigrun Loe Sparboe er låtskriver og sanger fra Harstad. Hun lager vakker visekunst som kryper inn under huden på deg. I mars 2024 slapp sitt femte soloalbum. Albumet har høstet lovord fra anmeldere over hele landet og singelen "Vi e fler" kom igjennom nåløyet på NRK P1 og er i daglig rotasjon på statskanalen! 

Musikkmagasinet Musikknyheter har omtalt Sparboe som et av de største låtskrivertalentene i landet!
Sparboe ble tildelt den høythengende Nopas musikk- og tekstpris 2015 og hennes låter er å høre på riksdekkende radio. I 2018 mottok hun Ole Vig-prisen for sitt musikalske engasjement for både barn og eldre. I fjor ble hun tildelt Kulturprisen i hjembyen.
Artisten med den unike tilstedeværelsen på scenen, har de siste årene spilt flere hundre konserter rundt om i hele Norge.

Sjekk henne ut på spotify:

https://open.spotify.com/artist/28ZzzJhBEW1bHtFs1hW5R5?si=BRAUVu8-S76hhwv3U_VOFA

Er nå ansatt i Bodø Glimt, hvor han blant annet har en rolle i klubbens gatelag.

Gatelaget er et samarbeidsprosjekt mellom Bodø/Glimt og Bodø kommune».

Anti har vært selvstendig næringsdrivende frem til nå, med reindrift som hovednæring og rettstolk som tilleggsnæring. Hun har også vært aktiv i næringspolitikk fra ungdomstiden, og senere som kommunepolitiker for Senterpartiet, som nestleder i Finnmark Senterparti og 1.vara til både Stortinget og Sametinget i forrige periode.

 
Dette er tredje år på rad at hun kommer til KBLs boligkonferanse for å gi oss siste nytt fra departementet og denne gang blant annet om den nye medlingen om boligpolitikken. 

Hun har erfaring med digital produktutvikling i offentlig sektor fra både Nav og Husbanken.

Kobo er en digital tjeneste for å understøtte prosessen med boligsosialt arbeid for alle kommuner i Norge.

Tjenesten inneholder følende digitale produkter:

• Fagsystem inkludert boligoversikt og kunnskapsfane
• Selvbetjeningsløsning for innbygger
   

Kobo skal bidra til at kommunen kan effektivisere og kvalitetssikre prosessen med å søke, tildele, administrere samt forvalte kommunale utleieboliger. Staten vil få tilgang til statistikk og analyse som gir bedre grunnlag for å utforme virkemidler og mer treffsikker politikk.

· Frist for å melde inn saker til Landsmøte er senest 17. april og sendes til styret på robin.brynildsen@sarpsborg.com

Fullstendig saksliste med alle saksdokumenter vil bli gjort tilgjengelig for medlemmene i god tid og senest 3. mai på hjemmesiden https://kbl.kommune.no/

For å ha stemmerett og kunne velges til verv må deres kommune være medlem av KBL og at det er betalt kontingent. kun 1 person pr. kommune har forslag og stemmerett de øvrige representantene kun talerett.

Ved spørsmål som gjelder Landsmøte, kan styremedlem Robin Brynildsen kontaktes på robin.brynildsen@sarpsborg.com

Bård B. Michalsen er utdannet medieviter og har jobbet som journalist og redaktør det meste av livet.

Han har skrevet 15 faglitterære bøker, de seneste om språk, kommunikasjon og retorikk, og han holder kurs og foredrag om de samme emnene.

Michalsen underviser i dag i ledelse og profesjonell kommunikasjon på Handelshøgskolen ved UiT Norges arktiske universitet i Harstad.

Han var medlem av regjeringens ytringsfrihetskommunikasjon og er regjeringsoppnevnt varamedlem til Kringkastingsrådet. Selv om Michalsen er i full jobb, påtar han seg noen oppdrag som konferansier, møte- og debattleder.

I vinter er han moderator for Arctic Frontiers i Tromsø, NHOs konferanse Skreimølja i Svolvær, en konferanse om kvalitet i utdannelsen i Tromsø og Arctic Connections i Roma.

· Frist for å melde inn saker til Landsmøte er senest 12. april og sendes til styret på robin.brynildsen@sarpsborg.com

· Fullstendig saksliste med alle saksdokumenter vil bli gjort tilgjengelig for medlemmene i god tid og senest 3. mai på hjemmesiden https://kbl.kommune.no/

· De som skal stemme for sin kommune registrer seg ved å bruke fullmaktskjema som leveres før oppstart Landsmøte eller sendes til robin.brynildsen@sarpsborg.com (kun 1 person pr. kommune har stemmerett)

For å ha stemmerett og kunne velges til verv må deres kommune være medlem av KBL og at det er betalt kontingent.

Ved spørsmål som gjelder Landsmøte, kan Nestleder i styret Robin Brynildsen kontaktes på robin.brynildsen@sarpsborg.com

• KBL landsmøte 2023 innkalling
• KBL - Fullmaktskjema 2023
• Vedtekter for KBL
• KBL Uavhengig revisors beretning 22
• Revidert budsjett KBL 2023
• Landsmøte KBL 2023
• Signert årsberetning og årsregnskap KBL 2022
• Innstilling til styre og vararepresentanter i KBL
• Forslag til styregodtgjørelse for KBL i 2023
• Landsmøte 2023 - Protokoll

KBL er en medlemsbasert organisasjon hvor alle landets kommuner kan være medlem. Pr. i dag er det 103 kommuner som er medlem i KBL. Folketallet i medlemskommunene utgjør 70 prosent av befolkningen i Norge.

Det boligsosiale ansvaret er i dag regulert gjennom enkeltbestemmelser i sosialtjenesteloven og helse- og omsorgsloven. Lovforslaget innebærer en presisering av ansvaret kommunene har etter disse lovene. KBL tenker også det er viktig at regjeringen tar hensyn til at kommuner har ulik organisering og at i de store kommunene er det boligsosiale ofte organisert i ulike virksomheter.

Lovforslaget presiserer at kommunene plikter å gi individuelt tilpasset bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet. Det innebærer ikke en rettighet til egen bolig.

KBL stiller seg grunnleggende positive til at det etableres en egen boligsosial lov. Det vil bidra til å tydeliggjør betydningen av bolig som en sentral del av velferdspolitikken.

§ 1 Lovens formål

Formålet med loven er å bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe og beholde en bolig som har tilfredsstillende størrelse og standard, og som ligger i et nærmiljø som er bra for den eller de som skal bo der.

KBL støtter intensjonen i formålsparagrafen, men foreslår en moderering av formuleringer som beskriver krav til bolig.

§ 2 Virkeområdet

KBL mener at uttrykket «bopel i riket» er uklart og anbefaler at det bør defineres og samsvares med sosialtjenesteloven, med tilhørende forskrift

§ 3 Definisjoner

KBL er enig i at det er viktig å ha en definisjon av hvem som er «vanskeligstilt på boligmarkedet» Hvem som er vanskeligstilt vil avhenge av kontekst og lokale muligheter og utfordringer. Definisjonen som brukes i forslaget forutsetter at man kjenner til konvensjoner, andre lover og rundskriv for å kunne forstå hvem definisjonen refererer til. KBL mener det bør utarbeides et eget rundskriv til denne loven som tydeliggjør hvordan definisjonen kan forstås. KBL ser også betydningen av at kommunene selv skal kunne foreta skjønnsmessige vurderinger og kunne utarbeide lokale retningslinjer hvor det blant annet stilles krav om tilknytning til kommunen i form av botid. Dette kanskje spesielt for å kunne gi bestemt type bistand som tildeling av kommunal bolig.

§4 Kommunes organisatoriske ansvar

KBL er positive til at det signaliseres tydelig i § 4 1.ledd at det skal samarbeides på tvers av sektorer og at tjenester skal samordnes. KBL ser tydelig verdien av å ta boligsosiale hensyn i det overordna planarbeidet, samtidig mener vi at kommuneplanleggingen må rammes inn av plan og bygningsloven- ikke av særlover. Jo lenger staten går i å lovfeste innhold i planstrategi og kommuneplan, jo mindre risikerer man at disse planene blir som reelle styringsverktøy for kommunene. Formålsparagrafen i Plan- og bygningsloven er å fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. KBL mener at loven må følges opp med tilpasninger i plan og bygningsloven for å sike at lovforslagets intensjoner kan følges opp av kommunene.

§ 5 Kommunes plikt til å gi individuell bistand overfor vanskeligstilte på boligmarkedet.

KBL sin oppfatning er at de fleste kommuner har etablert en praksis som er i samsvar med de fleste virkemidler som nevnes fra punkt a) til j) og at denne type bistand allerede tilbys. Det bør vurderes om det er nødvendig å eksemplifisere bistandstypen i selve lovteksten, eller om disse kan plasseres i en eventuell veileder eller rundskriv. KBL er kjent med at for de større kommunene vil ansvaret for ulik type bistand som nevnes som eksempler ikke alltid være lagt til en enhet. En ny boligsosial lov som tydeliggjør kommunens plikter, kan for noen kommuner kreve en intern vurdering av kommunens samarbeidsrutiner.

§ 6 Saksbehandling

Slik lovforslaget nå er utformet, legger det opptil at det skal gis enkeltvedtak på all form for individuelt tilpasset bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet, inkludert råd og veiledning. KBL mener det kan føre til en økt byråkratisering dersom kravet om enkeltvedtak tolkes for strengt.

§ 7 Klage

KBL støtter forslaget om at klagesaksbehandlingen overføres til Statsforvalteren. Vi understreker samtidig at det er sentralt for alle parter at saksbehandlingstiden holdes så kort som mulig.

§ 8 Tilsyn

KBL stiller seg positive til at Statsforvalteren kan føre tilsyn med at kommunene oppfyller plikten til å gi individuelt tilpasset bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet. Å innføre en adgang til tilsyn kan være både nyttig og verdiskapende. Statsforvalteren vil kunne komme med nyttige tilbakemeldinger og korrigeringer til kommunene, og kan bidra til å bygge god fagkompetanse som kan sikre en forutsigbar og enhetlig praksis mellom kommunene. KBL understreker samtidig viktigheten av at kommunens selvstyre og rett til skjønnsutøvelse bevares. Kjennskap til lokale forhold er nødvendig for å vurdere hvem som kan anses som vanskeligstilte og hva som er mest hensiktsmessig bistand i det enkelte tilfellet. 

KBL er en medlemsorganisasjon for alle landets kommuner som arbeider aktivt for å sette boligpolitiske utfordringer på dagsorden, både på kommunalt og nasjonalt nivå. Vi arrangerer hvert år Norges største boligkonferanse for kommunalt ansatte og vår konferanse stimulerere til kunnskapsutvilking, nytenkning og innovasjon. 

KBLs vurdering av forslag til forskrift til boligsosial lov (behandling av personopplysninger)

Departementet har gjort en grundig jobb med høringsnotatet som vi mener inneholder gode og relevante utredninger på hvordan forskriftens bestemmelser og begreper skal forstås. 

Forskriften er etter vårt syn tilstrekkelig detaljert og ivaretar de avklaringer kommunene trenger for å sikre en forsvarlig behandling av personopplysninger jfr. boligsosial lov §§ 8 og 9 tilknyttet saksbehandling etter ny boligsosial lov. Den er anvendelig for det området den gjelder for og legger føring som vil sikre god kvalitet i tjenesten, herunder likebehandling av personopplysninger og forutsigbarhet for søker. KBL anser forskriften og høringsnotat som et viktig supplement til boligsosial lov i forståelse av hvilke opplysninger det kan bes om og fra hvem.

KBL ønsker samtidig å påpeke utfordringene med å få tilgang til nødvendige personopplysninger på en trygg og effektiv måte. Dette er gjerne årsaken til lang saksbehandlingstid og avslag. Flere søkere finner det krevende å skaffe opplysningene selv og ønsker at saksbehandler skal bistå dem med å innhente disse fra andre offentlige instanser. Noen har utfordringer med språk, fysisk og psykisk helse, døgnrytme, tilgang til internett og kunne signere digitalt. Det foreligger ikke et generelt og standardisert samtykkeskjema eller felles portal for samtykke som kan anvendes for enkel innhenting av opplysninger. De offentlige kontorene som er aktuell å ta kontakt med har gjerne sine egne fysiske skjema som søkere selv må innhente. KBL ønsker mulighet for digital signering av samtykkeskjema eller annen effektiv måte for søker å gi samtykke til innhenting av opplysninger som er offentlig godkjent.

KBL har ellers ingen kommentar til de enkelte bestemmelsene, foruten at det med fordel kunne vært presisert enda tydeligere i forskrift at innhenting av personopplysninger er begrenset til det som er relevant og nødvendig for den vurdering eller bistand som skal gis. Særlig gjelder det § 5 i forskriften som omhandler innhenting av opplysninger fra tredjepersoner.

Til slutt må vi si at forskriften vil være et godt arbeidsverktøy i det daglige for saksbehandlere innen boligsosialt arbeid etter ny lov.

KBL har i mange år samarbeidet med en leverandør av konferansetjenester til den årlige boligkonferansen. Det nye styret har besluttet å videreutvikle boligkonferansen med fokus på kvalitet, høynes profesjonalitet, god markedsføring og et kunnskapsrikt innhold. Etter en forenklet anbudsrunde med fire interessenter falt styrets falg på CIC Event Congress. Styret er enstemmig enig i at dette er den beste samarbeidspartneren for KBL. Pga. koronasituasjonen ble KBLs boligkonferanse 2020 avlyst. Norge er nå i full gang med vaksinering av befolkningen, og styret planlegger nå en innholdsrik og faglig god boligkonferanse høsten 2021. 

Styret i KBL ser frem mot å møte medlemskommunene igjen, til en boligkonferanse utformet i ny drakt