Bli medlem

 Logg inn

Et godt sted å bo – når bolig og oppfølging spiller på lag

Hvordan skaper vi gode botilbud for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse? På KBLs frokostwebinar 17. november delte Elverum og Oslo erfaringer med boliger og tjenester til mennesker med sammensatte behov. Et gjennomgående budskap var at boligen, bomiljøet og oppfølgingen må planlegges sammen.

En bolig er mer enn en adresse. Den skal gi rom for privatliv, trygghet og en hverdag på egne premisser. For personer med ROP-lidelser kan boligens utforming og plassering få stor betydning for hvordan oppfølgingen fungerer.

Dette var utgangspunktet for KBLs frokostwebinar «Et godt sted å bo – boliger og oppfølging for personer med ROP-lidelser». Gjennom faglige perspektiver og konkrete kommuneeksempler ble sammenhengen mellom bolig og tjenester belyst fra flere sider.

Boligen må passe personer

Innledningen løftet fram betydningen av individuelle tilpassede løsninger. Housing First, ACT og FACT, recovery og skadereduksjon ble presentert som relevante tilnærminger, med vekt på boligstabilitet, relasjoner, medvirkning og fleksibel oppfølging.

Samtidig ble det pekt på forhold som kan gjøre oppfølging vanskeligere: uheldig beboersammensetning, utrygge bomiljøer, isolert beliggenhet og manglende samordning mellom bolig, helse, rus og NAV.

Tre spørsmål gir et nyttig utgangspunkt før en bolig tildeles: Passer boligen? Passer bomiljøet? Er tjenestene på plass? Svarene må ses i sammenheng med den enkeltes ønsker og behov.

Elverum: Fra tomtevurdering til ferdige boliger


Elverum kommune har arbeidet med seks boliger i Vestsivegen 5. Gjennomgangen viste hele eiendomsprosessen, fra vurdering av kommunal og regulering til kravspesifikasjon, anskaffelse og ferdig bygg.

Valg av tomt bygget på blant annet avstand, størrelse, mulige konflikter og hensyn til omgivelsene. Erfaringene synliggjorde hvor viktig det er å avklare beliggenhet og planforutsetninger tidlig.

Kommunen hentet også inspirasjon fra Oslo. Et sentralt poeng var å planlegge både fra beboerens ståsted og med tanke på dem som skal gi oppfølging.

Resultatet ble enkle og robuste boliger på rundt 35 kvadratmeter per enhet. Presentasjonen viste hvordan materialvalg, oppvarming, tekniske installasjoner og utskiftbart inventar kan bidra til enklere drift. Samtidig skulle boligene ha et hjemlig preg.

Et interessant poeng var at boligen opprinnelig var planlagt som nødboliger med botid, men ble vurdert som så gode at NAV ønsket å bruke dem på en annen måte. Eksempelet viser fortjeneste av å tenke bokvalitet også når utgangspunktet er et midlertidig tilbud.

Oslo: Tilpassede boliger og tjenester som står i relasjonen


Oslo presenterte erfaringer fra et forsterket bo- og behandlingstilbud til menn med alvorlige og langvarige rus- og psykiske problemer, der vold, trusler og skadeverk også kan være en del av utfordringsbildet.

I planleggingen ble det lagt vekt på hjemlig utforming, farger, boligenes plassering i forhold til hverandre og personalbasen, nærmiljø, bemanning og arbeidsmetode.

Erfaringene som ble presentert, håndteres blant annet om å få og enkle regler, muligheten til å trekke seg tilbake og tjenester som håndterer krevende situasjoner uten å bebo umiddelbart mister boligen.

Tilbudet rapporterte 100 prosent bostabilitet, bedre psykisk helse, mindre rusbruk og redusert forekomst av vold, trusler og kriminalitet. Resultatene ble presentert som erfaringer fra dette konkrete tilbudet, og sterke betydninger av å tilpasse både de fysiske rammene og oppfølgingen til målgruppen.

Oslo belyst også behovene til kvinner med alvorlige og langvarige rus- og psykiske helseproblemer. Presentasjonen synliggjorde stor sårbarhet, ensomhet og utsatthet for vold, og nødvendig for botilbud som tar høyde for dette.

Også en hardbruksbolig skal være et hjem


Et viktig tema i webinaret var hvordan en hardbruksbolig eller et minihus kan oppleves som et hjem. Robuste løsninger kan kombineres med kvalitet som gir trygghet og verdighet.

Egen inngang, privatliv, dagslys og mulighet til å sette sitt eget preg på boligen er sentrale elementer. Det samme gjelder et bomiljø som gir ro, nødvendig skjerming og tilgang til vanlige hverdagsarenaer.

Oppfølgingen må støtte opp under disse kvalitetene. Forutsigbare besøk, stabile relasjoner og rask hjelp når uro oppstår, kan bidra til at beboeren finner seg til rette og klarer å beholde boligen.

Hva kan kommunene ta med seg?


Eksempler fra Elverum og Oslo viste ulike løsninger for ulike behov. Felles var betydningen av grundig planlegging og tett sammenheng mellom bolig og tjenester.

For kommunene involverer dette å involvere relevante fagmiljøer tidlig, vurdere bomiljøet som en del av tildelingen og planlegge oppfølgingen samtidig med boligen. Beboerens medvirkning må være en del av arbeidet hele veien.

For KBL er erfaringsdeling mellom kommunene en viktig del av dette utviklingsarbeidet. Webinaret viste hvordan konkrete valg om tomt, utforming, bemanning og arbeidsmåte kan få betydning for menneskers mulighet til å finne ro og bli boende.

 

0
Feed

Skriv en kommentar